hits

Lavkarbo, grensesetting og alle dine lyster som sitter i hodet - derfor br du tenke over flgende!

Relatert bilde

Har dere oppskrifter p .........kaker, desserter, bakverk osv?....

Dette er sprsml jeg ser mange stiller - og srlig de som er nye i forum som her. Forum som har som ml formidle ekte mat til folket, med sannsynlighvis ml om bedre mental og fysisk helse. Forumet preges i for stor grad av folk som har misforsttt hva de burde gjre, tenke p og sprre om. De tenker som fr, og skal bare erstatte den gamle matvanen/ flelsen av spise ste ting med Lavkarbo mat.

Mlet br vre begynne spise ekte mat, isteden for lete etter det de tror er erstatninger til sitt stbehov.

La meg bare "chunke" sprket litt opp i hierarkiet - de fleste her inne har et motiv for g ned i vekt, eller f en sunnere kropp. Jeg sier det like godt med en gang - du kan ikke n det mlet, ved erstatte vanlig "drittmat" med andre relativt hyglykemiske erstatninger. Du kan ikke n mlet ditt ved ha fokus p det ste.

Derfor er det nyttig med en kalibrering. Nr du skal konvertere til spise ekte mat, s skal ste saker vre i en absolutt minimumsandel av den energien du fr i deg.

Sprsmlet du burde stille seg er flgende: Hva kan jeg gjre for slutte sprre om kakeoppskrifter, desserter osv og kun ha fokus p ren og genuin mat?

Nr du finner svarene p disse sprsmlene, vil du f en stor premie - og det er at stsuget du hadde, har blitt vesentlig mindre, kanskje nesten helt borte og din kropp har allerede ftt det bedre.

Det er i hodet det skjer, bruk hodet til det som gavner mlet!

Har vi en middelmdig og destruktiv kultur som produserer inkompetanse p systemniv?



Jeg snakker om kulturen som produserer uttalelser som skaper tilgivelse og en viss grad av forsoning, blant annet i et visst mte i Orkanger 10 feb om noen som har praktisert alvorlig sexsuelle overgrep over lang tid - og jeg snakker om den som sier " e lei m, frr ikke ha frsttt mi rolle, og for ha gjort feil".

En interessant definisjon til vre en mann med makt i et destruktivt system, som har forskynt seg med begge hender av det motsatte kjnn, gjentatte ganger. Praktisering av sexsuelle overgrep hos jenter, som er i noen tilfelle under halve alderen enn selv overgriperen, er nettoresultatet. Noter at uttalelsene viser tydelig ansvarsfraskrivelse, nr han sier han beklager at de andre har opplevd han slik! Han spesifiserer at det er opplevelsen hos jentene, og ikke sin egen adferd som er hovedpoenget i sin unnskyldning. Han beklager ikke, ei heller erkjenner at han har oppfrt som en overgriper. Dette er en umoden mann som viser umoral og som bevisst har misbrukt sin maktposisjon mot unge mennesker som m ha flt seg helt fastlst i situasjonene.

Ryktebrsen forteller, at den samme personen har i "alle" r praktisert en ufin adferdt, og "alle" har visst det. Og kjernekulturen i partiet har sttt for rydde vekk de vkne, oppriktige, rlige og visjonre sjeler som vil noe i livet - s lenge de er i veien for den destruktive maktutvelsen som deler av kjernen i partiet har ivaretatt. P ryktebrsen, som er en fin brs i s mte, fortelles det at holdninger som ufinhet og respektlshet er inngrodd helt ned til kildekoden i adferdsprogrammene hos vedkommende - nr hornorkesteret str klar til spille, nr snoren skal klippes og alle har ventet et godt stykke over den offisielle pningen - "dom frrr veint p m, e statsrd..."

Nr statsrder er laget av slikt adferdsmaterialet - da blir ogs nettoresultatet elendig.

 

 

Miraklet om Norsk Fotball

Endelig ble det klart, hvorfor det Norske fotballandslaget er blant de aller drligste i Europa!!!

Vi tror nemlig at vi er s mye bedre enn det vi er - naiviteteten er grensels, og kanskje ikke s rart, fordi vi er jo ogs Europamestre i naivitet - ingen over der....

Miraklet i Marseille heter suttekluten, som er noe av drivstoffet til selvbedraget og mye av rsaken til at vi er der vi er. Vi slo Brasil 2-1 i en foppballkamp - og de fotballinteresserte var i skyen, og har vrt der siden.

<https://www.aftenposten.no/100Sport/fotball/Det-er-pa-tide-at-Brasil-slar-Norge-242878b.html>

To rsaker til at Brasil tapte, og hver av dem er av s stor betydning at det holder ofte med bare en.

Det ene var at Brasil var videre i mesterskapet, og var umotivert for kjempe og bruke verdifulle krefter p en kamp som ikke betd noenting. De var ikke bare umotiverte , men de var ogs ubevisst umotivert, og nr en hver person, et foppballag er i den mentale "staten", da kan man tape for "hvem som helst"

Det andre var at de s p det Norske laget som en motstander som ikke krevde srlig mobilisering for vinne over - en kamp som de bare skulle gjennom for komme til neste fase i mesterskapet. Og spillerne var nok allerde ferdig med seieren over Norge og hadde spist mental Bacalo - fr kampen startet. De undervurderte oss bevisst og ubevisst, og det er s sterke saker at de beste kan tape mot de drligste p en god dag.

Med en slik praktisering av selvbedrag, kan resultatet aldri bli noen annet enn det vi ser i dag.

 

Kundebehandling etter "Don't fix the fish, fix the feeling" metoden

Hva om du knekker den global koden for hva som driver kundens adferd i en retningen du nsker! Koden beskrives som Don't fix the fish, fix the feeling Kundene dine husker Ikke ndvendighvis hva du gjorde for dem, men de husker flelsen ditt selskap ga dem. Nr du som kunde opplever bli behandlet godt etter dine egne forventinger, er sannsynligheten stor for at du forblir kunde.

Se for deg flgende. Du er p restaurant. Stedet er vakkert, vinen er perfekt og servicen enestende. Personalet er hflig og elegant kledd. Og, nr du mottar den ekslusive og dyre fiskeretten, s oppdager du til din store skuffelse at den er saltete alt for mye etter din smak??Det som avgjr din totalopplevelse, og om du kommer tilbake til denne restauranten, korrelerer med hva slags flelser denne hendelsen skaper i deg. Mesteparten av rsakdrivere til akkurat det, er opp til restauranten. Vanlighvis er strategien nr produktet / tjenesten ikke svarer til forventningene, endre p de yttre faktorer!  Slik som at de servitrer kommer inn, tar fisken med seg og returnerer en ny versjon fisk med mindre salt ? case closed. Men er det nok?

Hva vil kunden sitte igjen med av flelsen fra restaurantbesket nr det har gtt en stund? Sannsynligheten er stor for at vedkommende husker flelsen av ha ftt en for drlig fiskerett og en totalopplevelse som i beste fall er som forventet. Holder dette til at kunden kommer tilbake, snakker varmt om denne restauranten til andre? Sannsynlighvis ikke...

Don't fix the problem. Fix the experience

Hva om dette hadde skjedd isteden.
Fisken ankommer og er for salt - du sier du vil ha en ny. Servitren tar deg p ytterste alvor og beklager. Og sier at siden det ble slik, skal du selvflgelig f en ny rett, og i tillegg spanderer restauranten husets aller beste dessert p deg.

Hva vil din totaleopplevelsen av dette vre? Den vil nok g i retning av at du opplever god service, blir tatt p alvor og du har en god flelse. Akkurat denne flelsen, er et resultat av at du har ftt en opplevelse som er mer enn forventet. Dette er nklen som pvirker valget om komme igjen ? Nr det skjer, huske du den lenge, og sannsynlighvis kommer du tilbake til restauranten. Du vil kanskje ogs snakke varmt om dette stedet til andre.

Eller, se for deg at du ringer et selskap dere bruker kjpe tjenester fra, og etterspr kursmaterialet som du skulle ha mottatt. Og responsen du fr er flgende. Jammen, vi har sendt deg det du ettersprte, det gjorde vi i forrige uke. Og, om de ikke sier det, ligger det i luften at de mener Vi har gjort det vi skal, rsaken til at du ikke har dem m ligge p interne forhold hos dere Hvor fornyd vil du bli med et slikt svar?

Uansett om det er noe i det at dere ofte roter med internpost. Flelsen av at du ikke nsker ha med slike aktrer gjre, tyter frem i deg.

Hva om de hadde sagt dette isteden. Kjre kunde, vi beklager at vi ikke har klart levere det nskede kursmaterialt - det skal sendes herifra i dag. Som et plaster p sret, nsker vi gi dere siste oppdatering p den siste programvaren dere har kjp hos oss.... Her fikses den totale opplevelsen glimrende og flelse av bli behandlet godt er overveldene ? du er fornyd.

Det som er verdt merke seg er at merkostnaden fra leverandrene, ved behandle kunden etter don?t fix the fish, fix the feeling er minimal i forhold til gevinsten. Det br ikke engang defineres som en kostnad, men derimot en inntektsbringende bevisstgjring p hvordan skape fornyde kundene.

Nr du er klar over at kundene dine, er jordkloden strste flelsesorganisme, som tar sine beslutninger basert p hva de fler ? da kan du ogs behandle de slik at de nsker komme tilbake til deg.

Her er en ministrategi som gir deg fornyde kunder, nr den umiddelbare leveransen ikke svarer til kundens forventing.

Step 1. Annerkjenn kundens opplevelse ubetinget nr kunden ikke er fornyd og be om unnskyldning for omstendighetene.

Step 2. Som leverandr innstill deg p innta flgende fokus. Hva trenger denne kunden n for bli fornyd? Den gode lsningen er levere et produkt etter forventningene, og inkludere noe som ikke er relatert til det utlsende problemet. Som er litt mer enn forventet  - And, you do that

Kunder forholder seg ikke til realiteten, kun til hva de opplever i sin egen modell av verden. Nr kunder opplever bli behandlet etter Don't fix the fish, fix the feeling visjonen, vil den ubevisste bevisstheten, den som generer en flelse om hvordan kundeopplevelsen var, og som styrer deres valg, vre at her vil jeg komme tilbake.

Den forkledde og perfekte massemorder!


Den perfekte massemorder er en som dreper sakte, som ikke ser farlig ut, som alle tolker som snill og grei, og som ikke etterlater noen spor p hva som har skjedd.

Hva snakker jeg om? Brdskive med margarin og fltemysost selvflgelig - den ultimate massemorder.

Den tilfredsstiller alle de nevnte kravene, samtidig blir den i tillegg anbefalt av myndighetene. Hva kan vre mer perfekt enn det. La oss se hva dette "vpen" bestr av. Kort fortalt er det;

  1. Hvete -bestr av 54,4 % sukker (carbs) og gluten
  2. Margarin, kjemisk fremstilt fett - bestr av stor ubalanse i forhold til Omega 3 og 6 fettsyrer
  3. Fltemysost, sukker i form av laktose  - 37 %

Mten dette vpnet fr den store virkningen p, er at det inntas av mange i uvitenhetens lys og i store mengder- det er nrmest totalintegrert i den Norske befolkningen.

Konsekvenser

  • Det totale sukkerbidrag per brdskive er ca 24 gram. En sukkerbit er 2 gram, s vi snakker om 12 stk sukkerbiter. Dette frer til hyt blodsukker og mye insulin i blodet som lagrer fett. Samt utvikling av sm partikler i din LDL profil med vesentlig risikokning for hjerte&karlidelse, slag etc. At en stor andel av sukkeret er laktose, skaper i seg selv et destruktiv milj i tarmen, som igjen pvirker organismen negativt.
  • Margarin - den strste negative faktor er den store ubalansen mellom Omega 3og6 fettsyrene. Ideellt skal forholdet vre 1del O3 og 3del O6. I Margarin er forholdet 1 -20. Konsekvens er at kroniske betennelser, som vi har mer eller mindre av hele tiden, blomstrer opp med den hye andelen O6. Plakkoppbygging i arteriene ker, som igjen ker risikoen for Hjerte& Karlidelser
  • Gluten, isolert sett den mest perfekte av drapselementene her. Gluten delegger tarmtottene og reduserer nringsopptaket. Men, det er bare blbr i forhold til lekasjen i tarmen som oppstr. Med pflgende autoimmun respons. Betyr at ditt immunforsvar gr til angrep p egne celler og bryter ned bde kroppen og immunforsvarets forsvarsevne over tid. Resultat av det er at sykdomsutvikingen i deg gr vesentlig fortere, og livsforkortende sykdommer har milj for sl rot.


Det mest perfekte med dette vpnet, er at det er velsignet av myndighetene og ingen sporer konsekvensene tilbake til vpnet.

 

 

 

 

Slik skaper du felles forstelse nr du kommuniserer!


Nr du som leder snakker til dine medarbeidere, forholder de seg ikke til hva du sier, men det de oppfatter. Alts det de tror du sier! Hva i all verden kan du gjre for at andre skal forst budskapet ditt slik du forstr det selv? Her fr du noen kommunikasjonstips.

- Du skjnner jo ingen ting! Hvor dum gr det an vre, egentlig?!

Det er bde menneskelig og normalt fle oppgitthet og frustrasjon nr du sender ut et budskap og opplever at det er total krasj i mottakerenden. Fristelsen til si ting som Er du helt dum, eller?! kan noen ganger vre stor.

telle til ti er en god regel for oss alle, og er du en leder, br du kanskje telle til tretten fr du beskylder dine medarbeidere og lederkolleger for mangle intelligens. Kanskje er du selv skyld i knuten p kommunikasjonstrden!............

Les hele blogginnlegget hos interimlederen

http://blogg.interimleder.no/kjare-leder-hva-er-det-du-egentlig-prover-%C3%A5-si

Tidsklemma, kommer den av seg selv eller lager du den?


Mange av oss er berrt av noe som kalles p folkemunne, "Tidsklemma"

Alts et fenomen som er plagsomt, som bare er der og gjr livet hardt, surt og stressende og som frer oss til valg som vi egentlig ikke nsker ta.

Holdningene for "produsere" tidsklemma er slike som;
Vi har ikke noe valg, det er bare slik, vi har ikke tid til lage mat, eller tenke hva vi egentlig burde prioritere tiden til - vi skal bare, m det og det, vre med p alt som de andre er med p og vi m lpe rundt omkring for tilfredsstille andre enn oss selv. Eller, m vi ikke det?

En god nyhet til de som er berrt, er at det slett ikke behver vre slik. Du kan ta styringen over de valgene som berrer deg. Du trenger bare finne ut meningen med livet ditt - og prioritere deretter. Nr du vet Hvor du skal, er det lett finne retningen ogs.

Lurer du p hvor og hvordan denne "Tidsklemma" produseres?

Vel, for ta dette med "hvor" frst - tidsklemma produseres i hodet ditt - end of discussion.

Hvordan, er at du lar deg fange av dine unyttige og ubevisste adferdsprogrammer, som foregr i ;

       Fokuset ditt

       Sprket ditt

       Responsen din

       Kommunikasjon i deg selv og mellom mennesker

       Adferdsmnsteret ditt

       Tiden din

       Konflikter du lager.

Vanskelig synes du? Tenk over flgende. Hvis du skal stoppe med noe, s m du vite hva du skal stoppe med, for klare det  - ikke sant?

Nr du blir bevisst hva du gjr, kan du ogs stoppe med det, og fr du er bevisst - er du sjansels.  Du fr ta mitt  ord i beste mening om at "tidsklemma" lages p nevnte omrder.

Nr du vet at det ikke er noe som bare kommer av seg selv, men noe du er med p produsere, kan du ogs stoppe / redusere produksjonen.

De som har behov for fasilitering ut av tidsklemma, kan ta kontakt.

A new world order Mr. Trump?

Donald Trump blir USA's neste president. Hvem av den akademiske eliten i nisselandet hadde turt tenke den tanken hyt?? Ingen ..  Donald har "rippet" koden for hva som rrer seg p grasroten. Han har truffet spot on i det som folk har flt er galt - for mye byrkrati, for lite handling, globale avtaler som vanner ut grunnlaget for nasjonale selskaper, forfall p nasjonale omrder som infrastruktur, vedlikehold av bygningsmasse etc - og ikke minst at kjpekraften for middelklassen har svekket seg og de rike har blitt rikere. Alt dette er det fint sette en stopper for, og med selv en kjrnekar som Obama ble ikke disse forholdene srlig forbedret.

Seierstalen til Mr. Trump synes jeg bar preg av en nasjonal leder som vil bygge landet. Akkurat slik Ayn Rand ville ha sakt det. Og de ordene han brukte i sin seierstale, er den samme "tone of voice" han brukte i valgkampanjen. Han pinpointer akkurat det folk fler er galt. Glimrende strategi, og merkelig at demokratene ikke gjr mer av det samme, siden denne mten er en overlegen universell strategi for vinne folks hjerter.

Hvis det man har gjort tidligere, ikke frer fort nok frem, eller ikke er i riktig retning - s kan man fortsette hpe p et annet resultat, et under - som ikke kommer til inntreffe. Eller, ta sjansjen p velge, en klartalene, annerledes leder som snakker om nasjonens visjon og potensial - den etablerte politiske eliten tapte fordi de ikke forstod godt nok at dette ble et protestvalg.

Hva med "give the man a fair chance" - srlig fordi vi ikke har noe annet valg n!

 

Raffinert sukker fungerer som rusmiddel!

Ny artikkel fra i Aftenposten hvor Per Kristian Bjrkeng fortsetter publisere helseopplysninger. http://www.aftenposten.no/kultur/Forskere-Sukker-fungerer-som-et-rusmiddel-608039b.html ( Abonnement)

Raffinert sukker har noe av den samme virkningen som sterke narkotiske midler - det skulle bestemdrene ha forsttt nr de fyller p med sukker til barnebarna. Men, det forstr de jo ikke. Det er en hel industri med leger / pharmasiselskaper, mat / drikke og godteriprodusenter som tjener enorme summer p at det fortres s mye sukker. Og det skal mer en noen forskningsfunn til for stoppe dette. Dessuten er det nok av forskere som kan motbevise akkurat denne avhenigheten og de negative konsekvensene.

Jeg mener, nr statens ernringsrd ikke gr ut sier dette, og heller ikke advarer mot sukker. Men, heller pakker det inn i at det er uskadelig i sm mengder, og samtidig sier at, av den energien du skal ha i deg, br ca 55% komme fra karbohydrater/ sukker. (jeg presiserer at artiklen understreker at avhengigheten er knyttet til raffinert sukker).

Avlikevel, sukker, uansett form og kilde konverteres til det samme nr det fordyes - nemlig glukose. S, den som tror at artiklen snakker om noe som er sant, er p en god kurs og br redusere det totale sukkerinntaket. De som ikke tror det, br se seg rundt, og sprre seg - hvorfor er det s mange som er overvektig, har diabetes og hjerte & kar lidelser? 

Desverre vil de som ikke tror p artiklens innhold, men som avlikevel vger stille det sprsmlet - ikke kommer frem til sannheten. Men sannheten er sammensatt og bestr av mange komponenter. Men det er ingen av komponentene som har s stor negativ pvirkning p de nevnte helseproblemene som sukker.



 

 

 

overvekt, vilje og konsekvenser av hva du spiser vs samfunnets beste hjelpere !!

Aftenpost i dag, sndag hvor Per Kristian Bjrkeng forteller at han har laget en handlingsregel om avst fra brd i hverdagen, og hvor det er nok til kontrollere vekten. Opp i mot medisinprofessor Jran Hjelmesth. som sier "Vi har simpelthen ingen bevis p at visse sammensetninger av matvarer frer til mer vektnedgang enn andre sammensetninger" og han som sier dette, brer ikke bare titlen, men innhar stillingen som leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sr-st ved Sykehuset i Vestfold, og er professor ved Universitet i Oslo. Alts en som har mye si, men lite verdifullt tilby de overvektige!

Les artikkel her; ABO
http://www.aftenposten.no/kultur/Nesten-ingen-slankere-holder-vekten-nede-over-tid-Men-ny-psykologisk-forskning-gir-hap-605970b.html

Dette utsagnet er mye vrre enn de fleste vil forst, fordi - de som lider av fedme og trenger hjelp fra det offentlige blir mtt med betingelser og kompetanse som ikke hjelper de til redusere sin overvekt i et varig perspektiv. De av dere som er genuint interessert i kosthold, og som har et evlusjonert snev av hva vi har spist gjennom tidene, vet at hvis mye av det vi spiser inneholder karbohydrater, (hvete, potet, ris etc ) gr store deler av den energien til fettlagring og ikke til dekke ressursbehovet til kroppen. Resultatet av dette, er det du ser nr du pner ynene. Og det du ser nr du pner ynene og leser noe om hvordan det str til i Vesten, USA og store deler av sten - som har sin majoritetsinntak av energi fra karbohydrater - s ser du en ukontrollert eksplosjon av fedme med tilhrende livsstilsykdommer - DB2, IBS, hjerte og karlidelser etc..

Nr du spiser naturlig mat og sm mengder karbohydrater - som betyr at energien hentes fra hovedsaklig fett, vil den genuine og naturlige kroppen fremst - slik som her!

 



Sprsmlet er - hvem har nytte av tro p Hjelmesth?

Hva er meningen med livet?


Er meningen med livet gjre det eller det, vre her eller der, spise det eller det, kjpe ditt eller datt...puhh, ikke vet jeg, men sansylighvis er ingen at de nevnte punktene isolert sett meningen med livet. Men, hva er det da som er meningen med livet? Det eneste jeg kan si deg er at det fr du finne ut selv, hva som er din mening med livet ditt - din jobb, kom igjen!!

De som har levet en stund, kan fortelle noe troverdig om det. Og, de sier ofte det samme. Ta seg selv p alvor og praktiser selvrespekt, som betyr de drmmer du har, g etter dem. Ha nrhet til deg selv og din kjre - familien, Finn meningsfyllte hverdager, Vr ute i naturen, og opplev fysisk og mental kontakt med jord, vann, fjell & vidde.

Nr du har reflektert over dette med meningen med livet et stund - vil du forhpentligvis komme ned til at det er en opplevelse av handle i samsvar med hva du fler. Jepp, de flelsene er din guide til vite i hvilken grad du opplever mening med livet, eller ikke. Tenk p det, ingenting av det du mtte hevde som meningen med livet kan bevises ovenfor noen andre. Det er bare din flelser som er retningsgivende - skummelt ikke sant, mtte eie en beslutning bare du har tatt, og det kun p flelser. Hvis dette er vanskelig, kan jeg forst det. Det som du eventuelt ikke har gjort fr, eller som du har gjort lite av, eller som du har gjort p en lite tilfredsstillende mte - er vanskelig. Men, du kan bli bedre, ved kontakte slike som meg - klikk & Les for mer informasjon
http://vildudakandu.no/hvordan%20mestre%20livets%20utfordringer%20.htm

Jeg vet hva min mening med livet er og jeg vet at oppleve nrhet til meg selv, familien, og naturen er sterke saker!

Lykke til i din jakt p meningen med livet!

 

 


 

Hvordan du mestrer livets utfordringer!

"Lr Hvordan du mestrer livets utfordringer" 

Fles livet vanskelig, tungt, frustrerende, utilfredsstillende, meningslst,
eller bare veldig tomt?

Slike opplevelser er normale og hvis vi ikke har verkty til forst hvordan denne opplevelsen skapes og endres, fler vi oss
fastlst og nedstemt.

Nr livet ikke er tilfredsstillende , trenger du bevissthet rundt disse to store sprsmlene;

  1. Hvor vil du egentlig?

  2. Hvordan skal du komme deg dit?

Vet du dette, fles livet meningsfyllt og hverdagen er lettere.

Kurset lrer deg endre p omrder i livet for skape de resultater du selv nsker;

  • Fjerne, eller redusere stress

  • Nedgradere negative opplevelser slik at de ikke fles s negative og "farlige"

  • Forst HVORDAN du selv skaper de tilstander du ikke nsker

  • Forst hvordan du skal finne din vei og din plass i livet ditt

  • Bli bevisst dine verdier slik at du vet hva du er laget av

  • ke din bevissthet angende din orienteringsevne, som betyr at du kan bevege deg vekk fra det
    unskede og mot det som gir deg motivasjon og livskraft

  • Redusere eller fjerne depresjon

Det betyr at du;

  • ker din bevissthet og mulighet til forst deg selv

  • Lrer deg kunnskapen om hvordan du selv skaper de omstendigheter (resultater) som du nsker

  • Lrer hvordan du skaper de resultater du IKKE vil ha. Nr du vet det, kan du slutte "produsere" de, og
    fokusere p bevege deg mot dine positive ml

  • Lrer hvordan du tar mer ansvar for ditt eget liv og handlinger (som betyr at du innser at den eneste personen
    som du kan endre p er deg selv)

  • Innser at det er du selv som m gjre jobben - min jobb er gi deg kompetansen til gjre den


Fr kurset;
Fyll ut det obligatoriske "klargjring og Bevisstgjringsskjema" skjemaet, og send det til morten@vildudakandu.no
Ved besvarelse av skjemaet, vil du oppleve en ket bevisstgjring, som ofte frer til at du kommer i en bedre posisjon til
forst deg selv og dine utfordringer. 

Kurset holdes i to versjoner;

  • K1: varighet 10 timer, analyse av svarene dine fra "klargjring og Bevisstgjringsskjema" , og kursdeltagelse 
    i 3 sekvenser  - Pris  kr. 9.990 

  • K2: varighet 15 timer. Kursdelen er den samme som K1, og i tillegg inkluderes to timer fr kursstart med avklaringer, mlpresisering og personlig tilpasning til kurset. Avslutningshvis er det tre timer i etterkant for justering av avvik i
    forhold til mlene som skal ns - Pris kr. 15.490

  • Kursavgiften betales fr kursstart p kontonummer: 91002928510

Usikker, og lurer du p om dette kurset er noe for deg? les her;  
hva som opptar folk fr livets slutt, nr alle hemninger er verdilse og du er helt rlig med deg selv

Morten Rand referanser                        Tilbake til kontaktsiden           

egoist - bra eller drlig?

Er du egoist, eller ikke? Og er samfunnet vrt egoistisk, eller er det det motsatte, som er altruistisk? Det har vrt mye "pes" om dette tema i det siste, og srlig i anledning at det har blitt skrevet artikler om Ayn Rand's "objektivisme" som er en form for livssyn, eller philosofi om du vil - om hvordan man skal forvalte sitt liv.

Her blandes begrepene og betydningene, og det er harde flelser tilstede hos de som debatterer. Menneske, som den flelsesorganismen vi er, har ingen andre valg enn forholde seg til seg selv frst. Du kan foreksempel ikke fle andres smerte - du kan bare forestille deg vre i deres sted, for deretter kjenne p smerten i deg selv.

Menneske kan ikke vre noen annet en egoistisk - det er ikke mulig. Men, s var det dette med gjre noe for andre, som hele samfunnet vrt er bygget opp p. Og det er disse motpolene den gemene hop bruker for skille de som er egoistiske, og de som ikke er det.

Alts, den som vier sitt liv til andre, gr for vre uegoistisk. De som lever etter andres krav og forventninger og vi verdsetter de som gode samfunnborgere. Det er en pforhndsoppfatning vi praktiserer, uten ta med i regnestykke konsekvensen av undergrave sin egen eksistens, som igjen har store kostnader, bde finansielt og flelsesemessig for samfunnet.

Den andre motpolen er de som kalles egoister. De tenker visstnok bare p seg selv, og gjre lite eller ingen ting for andre. De liker vi ikke s godt.........

Er ikke dette veldig ufullstendige definisjoner? Nr vi gr inn i den egentlige motivasjon for gjre noe som helst, s er det akkurat den samme, uansett hva slags ml og adferd vi praktiserer. Nemlig, en emosjonell tilfredsstillelse av seg selv. Det er det vi leter etter i alle de valgene vi tar - bottom line.

Et eksempel:  Du kjrer din bil langs veien, og plutselig, ut av ingenting lper en hund ut i veien og du kan ikke unng kjre p den - du dreper den, den dr.... Du gr ut av bilen, og ser p den dde hunden. Den har et halsbnd rundt halsen med telefonnummeret til eieren!

Hva gjr du?

De aller fleste vil nok praktisert noen av disse alternativene:

  1. ringe eieren, fortelle hva som har skjedd og levere hunden med dyp beklagelse
  2. skaffe adressen til veie og levert hunden
  3. Skaffe adressen og levert/ plassert hunden i nrheten av eieren, slik at vedkommende finner sin hund

og noen f ville kjrt videre uten gjre noe med hunden.........

Det store sprsmlet er HVA er motivet for disse handlingen, og hvem er de til for tilfredsstille? Jeg mener at alle alternatvene er til for tilfredsstille den som utfrer de!

Det kan umulig vre for tilfredsstille eieren til hunden, at du ringer. Vedkommende har i utgangspunktet ikke noe behov om at en fremmed skal ringe. Hunden, som er dd, har heller ingen videre behov. S, da kommer vi ned til behovet og alternativet for bilfreren. Nr de velger alternativ 1-3, s er det fordi de mener selv at de m utfre denne responsen, for holde ut med seg selv - som betyr for f god nok samvittighet til leve videre med seg selv.

De som hadde kjrt videre, mener nok at den responsen bekrefter deres eget selvbilde og at de fortjener den byrden det medfrer.

Men, bunnlinjen av vre handlinger er for tilfredsstille oss selv - egoister som vi er.

Og en sann egoist, gjre mange tjenester for andre, fordi betalingen er s hy - nemlig emosjonell tilfredsstillelse av seg selv!

 

 

 

 

Om det vre fornyd eller ikke!

 

Er du en person som leter etter nye lsninger og nye ting & tang hele tiden, for finne det som gjr deg fornyd?

Eller, er du den typen person som tar et valg, for deretter mobilisere dine ressurser til at det valget du har tatt, er det som gjr deg fornyd?

Hva........, tullprat, dette gr jo ikke an osv..... De av dere som ikke har falt av lasset n, vet jo at disse tingene henger sammen. Det er mulig mentalt jobbe med at det du har i livet ditt, er relativt bra nok - mye bedre enn realtivt ogs. Det kommer nemlig an p. Det kommer an p hva det er, hva du har av referanser i livet, og hvor flink du er til definere det godt nok. Men, tenk for en fin tanke - i steden for jage for finne det du mener du trenger for vre fornyd/ lykkelig - s kan du heller lre deg det mentale arbeidet som skal til for definere at det du har, er det som gjr deg fornyd og lykkelig.

Det er en fare for at hvis du hele tiden jakter p nye omrder / ting / relasjoner - s blir du heller aldri fornyd nok, du kommer ikke frem dit!

Vedlegger en video om en som mesterer pvirke andre til vre fornyd med det de har. Forskjellene i din tolkning, om du er fornyd eller ikke er et sammensatt resultat og referansepunktene dine avgjr i stor grad hva du synes. S, hvis det er slik at referansene du bruker gjr deg misfornyd. Hent da inne noen andre referanser som setter deg selv og saken i et bedre lys.....

https://www.youtube.com/watch?v=sEmCQzueyEQ

 


 

.

 

 

en banan til besvr....

Bilderesultat for banan

Noen har blitt veldig opphisset fordi noen igjen har snakket om at en banan ikke er bra for deg - srlig i forhold til trening. Og det finnes kjendisbloggere som virkelig har tatt dette med banan til seg og blitt indignert s det holder, de har ikke ord p hvor flaue, lei seg og frustrert de har blitt .

Det er ikke s greit nr det blandes flelser og manglende kunnskap om slike emner. Slik som i dette tilfelle med bananen. En banan, og i hvilken grad den er bra for deg - avhenger av en rekke faktorer. Blant annet hva som er alternativet til bananen, om du er tykk eller tynn, om du skal bruke mye energi, eller om du har mye p lager eller er underernrt.

Bare slik at vi har det p det trre. En banan inneholder flgende; 18,1 % Sukker (carbs), 0,3 % fett, 1,1% protein - litt fiber, mineraler og vitaminer. Det som er verdt merke seg er sukkernivet. En stor banan som veier 250 gram - har 45, 2 gram rent sukker og det bare i en frukt. Det er nesten like mye sukkerinnhold du fr i deg ved spise en Freia melkesjokolade p 100 gram - 53 gram sukker.

Hvis kroppen din fikk p genuint vis fortalt hva den vil ha som nringstoffer. Da ville den sagt omtrent noe slikt  - gi meg mye ekte og rent fett og en god del mindre proteiner. Litt carbs er ok, men pass p at mitt blodsukker ikke stiger for mye. Hvis bananen bare er et lite mellommltid, s er jeg redd for at den som gjr slikt, er en ekte "sukkernarkoman" og i s henseende spiser ekte sunn og Norsk "drittmat". Hvor den total energien kommer fra ca 65% sukker. Da er vi der som de fleste er, og som kalles normalt. Med konsekvenser som er et speilbilde av det vi ser i samfunnet i dag - fedme, diabetes, hjerte & kar sykdommer, mental ustabil helse og store kroniske betennelsestilstander mm.

Istedenfor banan, spis  og ta et glass isteden

 

i hvilken grad er Norge et land hvor du kan tenke selv?

Bilderesultat for bureaucrats

Dette landet, s langt mot nord, s vakkert, s uskyldig, s rent - og samtidig s naivt og middelmdig styrt at det berrer de fleste som nsker tenke selv.

Visste du at n for tiden er det nye regler for importere vitaminer fra utlandet? Legemiddelverket, har bestemt at foreksempel C Vitaminer i strrelse 200 mg eller mer, skal klassifiseres som legemiddel og forbys for privatpersoner bestille fra utlandet.....eller at D vitamin, som vi her i landet fr alt for lite av grunnet lite sol, det er ogs klassifisert som legemiddel, nr dosen er over det latterlige lave nivet som er satt av det samme legemidelverket. Ingen land i den vestlige verden har s lave grenser og s mye statskontroll

Eller, at en bonde, som nsker selge melk som er upasteurisert rett til de kundene som vil ha melk som ikke er delagt - blir utsatt for razzia av politiet. Slik som her, hvor kobonde Gustav Koot i Vestfold, hvor politiet foretok en razzia p grden hans og beslagla dokumenter og datautustyr. Det var Mattilsynet som anmeldte bonden for ha solgt upasteurisert melk. Det er iflge norsk regelverk forbudt. Slik hndteres dette i EU - i EU er det lov selge r melke etter forskjellige kriterier i de ulike landene. IItalia finnes 1200 lett tilgjengelige melkeautomater for forbrukerne. I Frankrike har landets mattilsyn avsltt industriens press om pby pasteurisering. I England kan bndene ha salg fra melkeautomater p grden sin. I Danmark har bonden lov selge 70 liter i uka fra stalldra.

The list goes on... eller hva med at det samme Mattilsynet som mener at vi har verdens beste drikkevann, som er blitt fraktet gjennom verdens mest rtne og elendig vedlikeholdt rrsystem. Som betyr at nr det kommer i springen din, er det fullt av tarmbakterier, og andre forurensede elementer. Mye fordi kloakkledninger og vannledninger ligge i samme rrgate. Og begge er i like drlig forfatning, og ved trykkfall s blander de to elementene seg, fr du heller det i glasset og drikker det - nammenam....

Avlikevel, sier Mattilsynet at vi har verdens beste drikkevann - for noen fjols de er, eller er det vi som tror p de som er fjolsene??

Vil avslutte med sprre om leserne om Hva de anser som rsak til dette sterke kontrollbehovet fra mydighetene?

fler og fler hardtarbeidene mennesker klarer ikke skape seg det livet de nsker...

I mange av de "beste" familier har begge foreldrene gode jobber, de har barn, og de er fanget i tidsklemmen hele gjengen!

Stressnivet er hyt, og aktivitetene som skal nedlegges er mange. Bde p jobb og privat. Dgnet har fremdeles det samme antall timer, og tiden strekker ikke til. Og, det er viktigere vre med p alt det man er med p, som "alle" de andre ogs er med p - enn kjenne etter hva man trenger. Tiden flyr og Grandiosaen popper ut av ovnen, og fortres i stende posisjon, mens man knyter fotball, jogge, eller andre typer sko p bena for s haste videre, i siste liten. Foreldrene med lederstilinger, som har med  seg de samme adferdsmnstrene p jobben sliter - man kan jo ikke gjre noe annet enn det man kan.

Slik gr hverdagen. Eller, rettere sakt, slik flyr hverdagen avgrde, og man kan jo ikke gjre noe annet enn bare henge med!!....... Eller, kan man det?  Er det mulig kanskje stoppe opp og tenke over to kritiske faktorer som pvirker utfallet i alt du gjr. Jeg tenker p drivstoffet du fyller din kropp med, og som fr den til leve og prestere. Og, tankene du har i hodet - dine tankemnstre som definerer din sannhet, dine avgrensninger og dine muligheter.

Ikke vet jeg hva som skjer hos deg p disse to omrder, men de er viktige i forhold til hvordan livet ditt blir forvaltet.

Denne situasjonen hadde vrt mindre problemfull med tilgang til fasilitering fra enTilretteleggerkonsulent. Som innenfor din modell av verden, kan bidra med input som frer til at du blir friskere, holder deg sterkere, yter mer, tenker mer produktivt, skaper mindre konflikter og fr bedre kontakt med deg selv og familien din! Slike resultater tenker du kanskje at ikke er oppnelig for deg. Kanskje har du rett, og har du virkelig bestemt deg for at de resultatene ikke er oppnelig for deg. Vil jeg si du har helt rett.

Men, for de som ikke har rd til beholde en slik "sannhet" - kan en tilretteleggerkonsulent som denne bety en stor forskjell for deg. Les mer her;

https://www.slideshare.net/slideshow/embed_code/key/Jo2ifcOny9FxTh

 

 

Sitter den norske effektiviteten fast i sendrektighet og kommer Hollandsk syken til Norge ...?

Det gr litt sakte i dette landet. De fleste store prosjekter skal p s mange hringer, med s mange som skal mene noe om det, at i sum, s gr det meste veldig saaakte.

Hva skal til for f "kremen "ut av ynene, f visjonene til blinke store og langt der borte hvor man skaper innovative lsninger og langsiktighet? Hva skal til for bestemme seg for effektive og smarte lsninger, p morgendagens behov? Om vi i det hele tatt klarer det, er det ikke p s mange omrder. Og, hvis vi utelater oljebransjen som vi er gode p, hva har vi egentlig skapt i dette landet de siste 100 r - som er stort, visjonrt og bemerkelseverdig? Jeg kommer p en ting, Bergensbanen ble bygget for veldig lenge siden, og den kostet et statsbusjett. Det var satse det. Hva har vi gjort i ettertid?

Med en oljepris p ca. 50 USD, og analytikeres estimat om 30 dollar pr. fat s ser det ikke s bra ut for oss. Kombinert med at vi har pumpet opp vr offentlig fysiske og mentale sektor til et kostnadsniv som ikke er brekraftig. Vi har, i for stor grad brukt oljepengene til en av de dyreste sosialsystemer ever. Og, det verste er at vi har gjort det, i steden for bruke muligheten oljepengene ga oss, til investere i en fremtidsrettet , teknologisk industrikultur, som kan gi et brekraftig fundament for fremtiden - nr oljen er slutt. Sprsmlet er om vi har brukt opp pengene p fest, p bli fete, late og syke. Nr vi kombinerer dette med en helt genuin mangel p langsiktig visjonr kompetanse - ja da er jeg redd det blir mye vrvel fremover.

Def: Hollandsk syke er et konomisk problem et land str overfor nr landet som flge av eksport av en naturressurs har avindustrialisert mer enn det som det viser seg vre forenlig med langsiktig nringsstruktur. Begrepet Dutch disease skal frste gang ha blitt brukt av The Economist i 1977.[1]

Fenomenet ble frst observert i Nederland p slutten av 1970-tallet etter at landet hadde benyttet de store inntektene de fikk fra naturgassforekomstene de fant p 1960-tallet, til en massiv ekspansjon av offentlig sektor med flgende avindustrialisering. Da inntektene fra gassforekomstene sank p slutten av 1970-tallet, mtte landet gjennom en smertefull omstillingsprosess. Klassisk hollandsk syke er med andre ord ikke isolert sett fenomenet at et lands eksport av en naturressurs frer til avindustrialisering. Mer presist er det nr et land m reindustrialisere som flge av at konomien avindustrialiserte mer enn det som var forenlig med langsiktig nringsstruktur.

Norge - landet med uante muligheter for de som slurver og praktiserer inkompetent forvaltning........

I dag, rapporten State of the Nation laget av Rdgivende ingenirers forening (RIF) State of the Nation
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/knusende-rapport-om-norges-tilstand-forfall-paa-2600-milliarder/a/23414197/
som viser at vi har et etterslep p 2600 milliarder p vedlikehold av kritisk infrastruktur i landet vrt. Rapporten avdekker en manglende ledelsesfilosofi og proffesjonalitet som er hinsides i den vestlige verden, men fr den noen konsekvenser? Sannsynlighvis ikke, det blir omtrent som fr. Og det betyr at det er muligheter for at det blir noe mindre justeringer. Men det mest skremmende er, og jeg synes ikke det er urimelig antyde den konklusjonen, etter at 22 juli kommisjonen viste - uansett hvor uflink og inkompetent du er, blir det ingen personlige eller dramatiske konsekvenser. Og det blir heller ikke en vesentlig kursendring p de omrder som er for drlige. Det blir et politihelikopter, istedenfor to. Men, hvor mange av de som er operative nr de trengs, det vet vi ikke.....

En klok mann, lrte meg noe nr jeg var liten. Likegyldiget, er roten til alt vondt. Han hadde sittet i fangeleir under krigen, og mente at fravret av kunne mobilisere, og ta stilling til situasjonen, nr fienden, eller terroristen, eller uhellet er der, er en kritisk suksessfaktor for overleve.

Hvordan er vr evne til hndtere slike hendelser i dag?

Hvor langt ned i elendigheten skal vi, fr vi innser at vi ikke forvalter vrt samfunn p en brekraftig mte? Og fr vi tar jobben med revitaliserer hele vr samfunnsforvalting, og kaster alt som gir oss resultater vi ikke vil ha, som ansvarsfraskrivelse, umyndigjring og utydeligheter- p skraphaugen?

Overvektig - velg mellom slanking eller trene til en varig livsstilsomlegging?

      
Mange overvektige har slanket seg. slanke seg betyr at du spiser noe avgrenset mat, i en avgrenset periode - og deretter hper p et under. Underet hper / tror noen at skal oppst ved at nr du stopper slankingen, og fremdeles IKKE har lrt hvordan du skal avlre deg rsaken til din overvektig - s skal du bli slankere. Her blir mange skuffet, fordi dette underet kommer aldri. Erfaringen er at du kommer tilbake til den versjonen av deg selv og vekten du hadde fr slankingen startet. Flelsen av mestringsevne og selvtilfredshet blir umiddelbart lavere.

Hvorfor er det slik? Slanking er jo en prosess i en avgrensning i tid og inntak. For deretter g tilbake til det "vanlige". Den logiske bristen er tro at det "vanlige" vil virke annerledes denne gang, og holde deg slank. Husker du ikke at det var det "vanlige" som frte til din overvekt? Det er KUN en varig livsstilsendring, en omprogrammering av dine gamle adferdsmnstre som vil gi deg et naturlig kropp og et slankere resultat.

De fleste vet HVA de skal gjre, men f vet HVORDAN de skal gjre det. HVA, dekker omrder som spise mindre og andre matvarer, og bevege seg mer. Det er HVA, og er ganske lett definere, men HVORDAN derimot. Det er der det butter for alle som ikke klarer endringen. Nr du skal endre vekt nedadgende, s m du gjre noe som varer resten av livet, ikke bare i et kort yeblikk. Du er ndt til klare st imot fristelser p "nei" mat og gjre det som du vet ligger i "HVA kategorien"

Kortversjonen av mestre "HVORDAN", er at du m f hjelp til endre dine gamle adferdprogrammer, slik at du kan forholde deg til mat, p en helt annen mte enn du har gjort. Du skal endre p din betydning av mat, og stoppe med bruke det som trst, gamle uvaner, kos i den grad du gjr - en flukt fra deg selv osv. rsakene til spise mer enn du trenger er mange, og fr du gjr noe med de, blir resulatet omtrent det samme som du har. Det betyr at lsningen ofte sitter i hodet, og ikke p treningssenteret, eller i matfatet!

Her er et kurs som hjelper deg med endre p tankene i hodet, som betyr at du vil lre mestringsstrategier du trenger for klare omleggingen av livet ditt i et varig og brekraftig perspektiv.

Les mer om det her: http://vildudakandu.no/motivasjon%20til%20varig%20livsstilsendring.htm

Din kursholder "walk the talk"

    
 

det er fler sauer i trafikken enn du aner....

        

Sauer, er jo som vi vet "allrighte" dyr og vi liker veldig mange av deres egenskaper. Men ikke ndvendighvis alle. Og en av de jeg tenker p er sauens evne til g i flokk, uten tenke s nye over hvor de skal. Det er i den anledning, jeg vil fortelle om at jeg i metaforisk og overfrt betydning opplever mange sauer her, i selve i hovedstaden oslo!

De kan lett observeres der hvor man skal kjre sin bil ned i parkeringshuset, under daglivarebutikken. Og i de tilfellene hvor det er plass til bare en bil i bredden p ned/ oppkjrslen. Det som "sauen" gjr, nr de skal handle, er at de kjrer etterhverandre, ned i garasjen, uten sjekke litt lenger frem, om det er plass til sin egen bil, og om de er til hinder for de som skal ut av garasjen. Dette er jeg vitne til i ca. 80% av de tilfellene jeg er der, og det er en helt gjennomfrt og genuin handling. For skrive handlingen om i en prosesskode, ville den kanskje sett slik ut.

  1. observerer bil foran, kjrer ned
  2. jeg flger rett etter
  3. Jeg ser bare p bilen foran meg, ingenting annet teller
  4. om jeg kommer bare halveis ned i nedkjrselen, fordi de som skal inn, ikke kommer inn, og de som skal ut, ikke kommer ut - blir jeg bare sittende og vente  - p noe
  5. Som sau, tenker jeg ikke over dette, og hvis noe reagerer eller tuter, sier jeg bare b

Vil du ha boller, brus og yeblikkelig tilfredsstillelse - eller livsviktig informasjon om din helse?

Hva slags holdninger er det som rder i dagens Norge?

Et hvert "fjasete" innlegg, er ofte overlegent i antall responser - i forhold til de innlegg som inneholder livsviktig og livsgivende informasjon. Jeg publiserer ofte artikler som bringer livsviktig og noen ganger innovative nyheter p bordet. Som foreksempel at stningsstoffet aspartam, utlser fettlagringshormonet insulin gjennom endre p bakteriefloraen i tarmen. Dette er hardcore news, og selv de som har ledet an fedme og helsesprsmlene, har ikke visst det fr n. Det betyr ikke at helsevesenet vet det enda, men jeg snakker om de aktreren som ligger lengst fremme. Jeg snakker om spesialister som lever av tenke ut av boksen, og beveger verden i retning av positiv helse for alle mennesker og srlig for folk med utfordringer. Og, i det lyset er jo desverre vre myndigheter i mange tilfeller veldig langt etter. 

Et annet eksempel - de som fr diagnosen claki, fr beskjed fra helsevesenets ypperste instans at de kan bare spise glutenfritt mel, s gr alt bra. Selv etter at de opplyser om at i glutenfritt mel, finnes det rester av gluten og selv den minste eksponering kan vre skadelig. I tillegg har alle glutenfrie erstatningsprodukter en skyhy GI. Som betyr at blodusukkeret ditt blir kontinuerlig hyerer, og helsen din drligere ved bruk av disse erstatningsproduktene.

De som har Diabetes 2 (DB2) fr beskjed om spise vanlig Norsk (d) mat for deretter sette nok insulin til regulere blodsukkeret. Dette i lys av at vi vet at DB2 kan elimineres i mange tilfelle, og minimum redusere de farlige konsekvensene, ved redusere drastisk p karbohydrater.  Myndighetene presenterer destruktive og skadelig informasjon til befolkningen, og mlet kan ikke vre gi folk informasjon om en optimal helse, slik myndighetene holder p.

Claki og DB2 konsekvenser blir vesentlig redusert, nrmest opphrer ved redusere / stoppe eksponeringen av hendholdshvis gluten og karbohydrater - og hverdagsopplevelsen av leve blir vesentlig mye bedre og forutsetningene for et bedre liv ker.

Dette snakker ikke myndigheten om. Og de som blir det fortalt, tar det i meget svak grad til seg fordi det innebrer ta egne valg. Men, boller, brus, og gratis kakeoppskrifter derimot - det vil vi ha!

 

Femti og ferdig - sannhet eller en mental innstilling ?

Noen nr den mentale pensjonisttilvrelsen nr de er s unge som 30, enda fler i frtirene og enda fler der igjen i femtirene. Hva er det som egentlig skjer her, nr man befinner seg i den nevnte kategori, og hvem har ansvaret for havne der?

De som er der, vil nok si at det har de ikke noenting med gjre, det er bare snn. Det er samfunnet som ser slik p slike som meg osv...I dag i aftenposten str en artikkel om at en person fler seg ferdig nr alderen nrmer seg femti - direkte sitert "Det er nedslende fle seg unsket og utdatert nr man er (nesten) 50 r."

se link http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Femti-og-ferdig-7617456.html#.U6wXy0DYHhC

Det er p tide ta frem sitatet til Henry Ford."Det finnes folk som tror man ikke kan - og det finnes folk som tror de kan - de har begge rett "

Alts, sitter mesteparten av dette resultatet (flelsen av at man er ferdig) mellom rene kanskje da?

Heldigvis m det ikke vre slik at man er ferdig ved fyllte femti, og jeg forfekter et annet resultat. Det finnes fler og fler mennesker som forvalter sitt liv, sin kropp & sjel i et brekraftig perspektiv som betyr at kan levere bedre og bedre resultater med rene. Jeg er selv en slik person. Jeg bde vil og kan se det slik - etter de frst femti, (lretiden) har jeg trent og lrt nok til ta vare p meg selv p en brekraftig mte. Jeg kan bidra med fasilitere for endringer i andre menneskers hoder - og endringer i organisasjoner. Jeg kan bevege verden og jeg kan levere resultater i min bransje som er over gjennomsnittet. Jeg bde vil og jeg kan - derfor forfekter jeg Vil Du Da Kan Du - mer om dette her www.vildudakandu.no

Velg selv nr du er femti, om du vil vre ferdig, eller om du vil levere resultater i din modell av verden (ditt liv, din jobb, din forstelse av din tilvrelse ) som er bedre enn tidligere. De fleste av oss har forutsetninger til klare det - det kommer an p deg selv, hvilken modell av verden du velger tro p og i sum, hvordan har du ivaretatt din brekraftighet og overlevelsesevne. Husk sitatet til Henry Ford !

 

S galt at du ikke tror det er sant - rdgivningen fra staten i forhold til de med Claki og Diabetes

Har du ftt diabetes og blir veiledet av helsemyndigheten p hvordan du skal forvalte livet ditt fremover, s fr du omtrent flgende beskjed. Joda, du kan bare spise vanlig og normal mat, og s skal vi lre deg hvordan du kan mle blodsukkeret ditt og sett den rette mengden insulin......Hallo, er det noen som aner hvor kokko bare dette er?

Fordi, hvis du feks. har diabetes 2, og du kutter ut det aller meste av sukkeret i maten, som betyr fjerne nesten alle karbohydratene. S kan du mest sannsynlig ogs bli kvitt din DB2. Da blir det et valg. Og hvis du har DB1, og kutter ut karbohydratene, s kan du redusere insulinnivet, konsekvensene og en stor del av risikoen ved sykdommer. Hvorfor sier ikke helsevesenet dette? Og hvor mye tjener legemiddelindustrien p at folk klarer seg i strre grad uten medisiner?

Et eksempel til. Fr du cliaki, og deltar p ernringskurs , arrangert av sykehuset for vite hva du skal spise. S fr du omtrent flgende innpakning av problemstillingen.

Cleaki, er en autoimmun tarmsykdom, som kan vre ddlig, hvis den ikke blir behandlet med diett. Som betyr fravr av gluten. Sykdommer som kan ramme deg er kreft, chrons etc. Du lrer at i glutenfritt mel er det sm mengder gluten, mindre en slik og snn antall mg. Pr. kg mel. Nesten hele kurset dreier seg om lage brdprodukter, bakevarer, og hvor man kan finne glutenfrie, ferdiglagde produkter.

Ikke nok med det, i glutenfritt mel er det fremdeles antibeitestoffer, alts kornets forsvarssystem, blant annet WGA (Wheat Germ Agglutinin) som er et trblet lektin i korn. Lektiner er ekstremt vanskelig bryte ned og kan g ufordyd gjennom kroppen. Noen brytes helt eller delvis ned av varmebehandling, men ikke alle. WGA pvirker en gruppe enzymer som kalles transglutaminaser. Transglutaminase har som oppgave forme alle typer proteiner i kroppen. Antistoffer til transglutaminase mles i blodet til mennesker med cliaki og er en av rsakene til tarmskaden som skjer i sykdommen. Lektinene er ogs med p hindre revitaliseringer av tarmtottene.

Igjen, hallo, hva er galt med mennesker som presenterer disse lsninger til folk med cliaki? Selv sm mengder gluten, starter en reaksjon i tarmen som er skadelig. Og et annen risikomoment er, i hvilken grad vet vi at det glutenfrie produktet er uten gluten? Det bare vet vi ikke, og det er like greit forst med en gang. Her har vi ogs en typisk koko hndtering av en alvorlig problemstilling.

Det man skulle ha gjort var informere de involverte om alt det man kan spise som ikke inneholder kornprodukter i det hele tatt.

Det er ikke lurt legge sitt "liv" i troverdigheten til industriproduserte matvareprodusenter. Akkurat i disse dager er det avslrt en feilproduksjon / svindel med sveriges strste produsent av lavkarbo tortilla. Hvor avslringen gr ut p at det er 4 ganger mer karbohydrater i produkter en oppgitt.

Hvor kokko nsker vi egentlig vre?

Hvis "stay hungry, stay foolish" er et kriterie for suksess - hvordan skal det g med oss da?

Steve Jobs jobbet nok ubevisst etter dette mantra "stay hungry,stay foolish". Som trigget hans nyskjerrighet og utviklertrang, og bevege verden fremover ved og ikke forholde seg til vedtatte sannheter og la det bli en begrensning. Det totale resultatet av hans arbeidet, bestrides vel ikke av s mange. Han revlusjonerte mten digitale verkty kunne integreres i vr hverdag og han designet kursen for HVORDAN dette skulle se ut.

   I dette perspektive - Hvordan str det til med kulturen og holdningene i Norge? Er vi "stay hungry, stay foolish"? eller er vi mer " stay stuffed, and don't challence status quo"?

I s fall, hvis det er slik det str til - hva kan vi bruke det til? I beste fall kan vi bare reprodusere den holdningen og kulturen vi har, til vi har brukt opp alle de ressursene som vi trenger for reprodusere det vi gjr, og p den mten vi kan. Men, hva skjer den dagen nr konsekvensen av ikke ha produsert noen "store, innovative og lange tanker" viser seg. Den dagen hvor lommeboken er tom, og vi er kommet "down to earth", ved at vi m forbruke det vi skaper selv? Hva da? Da trenger vi vel holdninger som "stay hungry, stay foolish", men hvor fort kan vi etablere en slik tankegang og kultur, nr vi ikke fr det er for sent vi ser konsekvensen og innser at all kakespisingen vi har bedrevet, har gjort oss akterutseilt og utdatert p mange omrder?

I just wonder....

Kverulant eller en som etterspr tydlighet og ryddighet?

Kverulant eller tydelighet ?

A man with brown hair, wearing a blue collared shirt, black pants and gray shoes, opens his mouth to smile and speak while using his gray cellphone on his left hand, right hand slightly lifted to express his happy sentiment         A man with brown hair, wearing a blue collared shirt, black pants and gray shoes, holds a dark gray cellphone to his ear with his left hand, shuts his eyes and grits his teeth in anger, right hand touches his forehead in frustration

Jeg: Hallo?
Innringer: God dag, jeg ringer fra Opinion, snakker jeg med Ole Kristian Larsen?
Jeg: Nei.
Innringer: Har jeg mulighet til f han i tale?
Jeg: Det vil jeg tro.
Innringer: Jaha?
Jeg: Ja, med dagens teknologi br ikke det vre en umulighet, selv p en sndag.
Innringer: Eeehhhh... Jeg tror ikke jeg forstr helt...
Jeg: Det kan jeg hverken bekrefte, eller avkrefte.
Innringer: Hva?
Jeg: Jeg kan hverken bekrefte, eller avkrefte hva du forstr eller ikke forstr. Slikt m du avgjre selv.
Innringer: Ja, det forstr jeg.
Jeg: Flott! Da fikk vi det bekreftet!
Innringer: Eeeehhh... Hva?
Jeg: Du bekreftet selv at du forstr at det er du selv som m avgjre hva du forstr, eller ikke forstr.
Innringer: Akkurat.
Jeg: Jada, s snn er det med den saken. Er det noe mer jeg kan st til tjeneste med?
Innringer: Vel, jeg kunne tenkt meg snakke med Ole Kristian Larsen?
Jeg: Da m jeg skuffe deg. Jeg kan nok ikke hjelpe deg med det.
Innringer: S det er alts ikke mulig for meg snakke med Larsen?
Jeg: Jo, det vil jeg da tro?
Innringer: Ja, akkurat...
Jeg: Jada, s snn er det...
Innringer: Kan du la meg f lov til snakke med Ole Kristian Larsen, da?
Jeg: Jeg har ingen rett til nekte deg snakke med Ole Kristian Larsen, og er derfor ikke en instans du m henvende deg til for be om lov.
Innringer: Hva mener du?
Jeg: At jeg ikke kan bestemme hvem Ole Kristian Larsen skal snakke med.
Innringer: hhh... Er Ole Kristian larsen til stede?
Jeg: Det gr jeg ut fra.
Innringer: hva gr du ut fra?
Jeg: At han er til stede... Et eller annet sted.
Innringer: Mener du at han ikke er i nrheten av deg?
Jeg: I nrheten er jo et definisjonssprsml, men jeg kan ikke se noen her som gr under navnet Ole Kristian Larsen, om det er det du mener?
Innringer: Det er vel det som menes med vre til stede?
Jeg: Spr du, eller slr du fast at det er det uttrykket betyr?
Innringer: Jeg fastslr.
Jeg: Da er han ikke til stede.
Innringer: Vet du nr han kommer tilbake?
Jeg: Tilbake?
Innringer: Ja, han er jo ikke tilstede n. Nr kommer han tilbake?
Jeg: Hvis han skal komme tilbake, m han vel ha vrt her?
Innringer: penbart!
Jeg: Da kommer han ikke tilbake.
Innringer: Hva mener du n, da?
Jeg: Alts... Han kommer ikke tilbake fordi han aldri har vrt her.
Innringer: Jammen? Aldri vrt der? Hvorfor svarer du telefonen hans, da?
Jeg: Det gjr jeg ikke.
Innringer: Hva?
Jeg: Det gjr jeg ikke.
Innringer: Jeg hrte det... Men hvem sin telefon svarer du da?
Jeg: Min.
Innringer: Jass? Er det ikke mulig n Ole kristian Larsen p dette nummeret da?
Jeg: Ikke umulig, men svrt s usannsynlig.
Innringer: Jeg tror jeg begynner forst dette; Du svarer alts din egen telefon?
Jeg: Korrekt!
Innringer: Og du har ikke en Ole Kristian Larsen i nrheten?
Jeg: Korrekt!
Innringer: Hvordan br jeg g frem for f tak i denne Ole Kristian Larsen, da?
Jeg: Jeg ville forskt ringe han.
Innringer: Men det er jo det jeg gjr!!!!!???
Jeg: Forsk ringe Larsen sitt eget nummer.
Innringer: Hva?
Jeg: Ja... Nr du skal ha tak i Larsen er nok den beste fremgangsmten ringe direkte til Larsen, og ikke via meg. Jeg kjenner jo ikke engang noen Ole kristian Larsen.
Innringer: Har jeg ringt feil nummer?
Jeg: Siden du er s oppsatt p snakke med Ole Kristian Larsen, vil jeg anta at du har ringt feil nummer, ja.
Innringer: Takk!! Ha en forstatt fin dag! (klikk)

Det er nr vi forstr at vi ikke forstr, at vi virkelige begynner forst...

 

Hres jo helt sprtt ut, men tenk over det. Nr du er sikker p at du er ferdig med streve etter virkelig forst hva det er snakk om, da konserverer du din tolkning og leter heller ikke etter andre versjoner. Du lar din versjon vre en sannhet.... og den skal forsvares uansett..... Det skal ganske mye til for forandre mening for et gjennomsnittsmenneske. Fordi dette ofte kobles mot en nederlagsflelse, eller en annen form for svakhet og det vil vi jo ikke ha noe av. Bare se p hvordan folk forsvarer sine standpunkter, og se p politikere hvordan de forsvarer sin versjon av hva de gjorde og ikke gjorde foreksempel den 22 juli.

 
 

Det er nr du virkelig forstr at det finne mange varianter av tolkinger for en og samme hendelse, at du kan vre ydmyk for andres varianter enn dine egne. Og er veien g for skape en felles plattform med andre og grunnlaget for fremdrift uten tvang. Det er dette som betyr vre assosiert.  vre assosiert i andres fortolkning er veien til enighet, fordi det inneholder respekt og man utviser likeverdighet.

Hva skal da til for at folk, i strre grad skal forst at de ikke forstr? Er det grunnkunnskapen det skorter p - alts grunnkunnskapen i hvordan kommunikasjon skal utfres, bde fra den som sender ut et budskap , og /eller  er det hos de som tar i mot budskapet, det svikter mest?. Ikke vet jeg, men jeg tipper at i begge leire er det sviktende bevissthet p hvilken ansvar man har. Dette kan belyses i vedlagt artikkel http://vildudakandu.no/SMARTkommunikasjon.pdf

 Avslutte med noen kloke ord fra G. Shaw

 "Those who cannot change their minds cannot change anything"
Georg Bernad Shaw

Det er lurt trene bestemmelsesmusklen!

Skal du velge den, eller den?  Det er i "bestemmelsesmusklen" beslutningene dine tas. Det er der du velger hva du skal og hva du ikke skal. Hvis du synes at du skal ha kontroll over eget liv, ta styringen over hva som skal velges, hva som skal fokuseres p, hva som skal spises, hvor mye som skal spises og drikkes, hva som skal gjres mm. Ja da er det lurt trene bestemmelsesmuskelen. Hvis den er drlig trent s blir de bestemmelser som blir tatt og som gjelder for deg, basert p andre menneskers behov, lyster og andre former for behov. Og det passer aldri deg, det er helt sikkert.

 Bare det vite at det kan vre nyttig trene bestemmelsemuskelen, det kan hjelpe. Fordi bevisstgjring hjelper uansett. Nr du vet hvor du egentlig vil, er det ogs lettere bestemme seg for hvordan du skal komme dit. Uten vite det, blir bestemmelsene lett vinglete, og basert p mange sm mlsetninger.

God trening folkens og hvis dere nsker bli bedre p si NEI, har jeg utviklet kurs for slikt - les mer om det her http://vildudakandu.no/NEI.htm

Two types of conditioning that have caused the emotional eating epidemic

The reason these plans for dealing with the obesity epidemic ultimately fail is that all of them ignore the source of the problem: a conditioned, obsessive need to eat in order to deal with negative emotions and to attain specific rewards.

The first type of conditioning: emotional triggers

The primary cause of emotional eating is emotional triggers, usually negative emotions such as anxiety, feeling unlovable, feeling angry, and feeling bored. At some point in life an emotional eater ate and experienced either comfort, a pleasurable distraction from the negative feeling, and/or a calming sensation. After that sequences happened a few times, the negative emotion got conditioned to result in an obsessive need to eat because eating relieved the discomfort of the negative feeling. The negative emotion became an unconscious and automatic trigger for the eating.

Graphically it looks like this: Negative emotion + accidental eating (results in)> pleasurable distraction x repetition = (results in conditioning) Negative emotion (results in)> an obsessive need to eat

In other words, when a negative feeling is followed by normal eating and that eating produces a pleasurable distraction or a sense of calming, and that sequence happens repeatedly, eating gets transformed from an activity we engage in only when we are hungry, to a compulsion that gets triggered when that negative feeling is experienced, in order to gain the pleasurable distraction.

The second type of conditioning: to gain a reward

There is a second type of conditioning involved in emotional eating. This occurs when eating is consistently followed by some type of "reward" resulting in a compulsive need to eat whenever those "rewards" are desired. Some typical "rewards" include the desire to celebrate, the desire to give oneself pleasure, and wanting to be in control.

In other words, rewards have been conditioned so that desiring them will result in a compulsive need to eat.

Graphically it looks like this: Eating (results in)> reward x repetition = (results in conditioning) the desire for the reward (results in)> the obsessive need to eat

copyright 2012 Morty Lefkoe

Vi har en stresset livsstil og stress kan vre en av rsakene til fedme

Vi er stresset, og omtrent alle i det vestlige samfunnet snakker om dette fenomenet. Dette ordet, stress kan ha omtrent samme funksjon som ord som konsulent, coach og rdgiver. Vi aner egentlig ikke hva andre mener med det ordet, men vi selv har en ganske god formening om HVA det betyr for oss. Og vi glemmer ofte avstemme med de vi kommuniserere med, HVA det egentlig betyr for oss.

Med stress mener jeg at det betyr; Alle opplevelser som p en eller annen mte pvirker kroppens fysiologi negativt

Kjemp eller flykt responsen - vi er utstyrt med en fantastisk egenskap som var en dyd av ndvendighet i riktig gamledager - Kjemp eller flykt som gjr oss i stand til mobilisere de store muskelgrupper i en meget kort og avgrenset tidshorisont, hvor prosessen er ment vare i fem-til minutter til faren er over. Denne klktig og uhyre effektiv overlevelsemekanisme var livsndvendig nr vi mtte plutselig mobilisere for berge livet ved forsvare oss for ville dyr.

Det som skjer er at kroppen pumper ut kortikotropinfrigjrende hormon, som frigjr adrenalin og kortisol som setter deg i stand til kjempe for livet. Kroppen er fantastisk smart og srger for at denne alarmberedskapen og nivet p disse hormonenen gr tilbake til normale niv nr villdyret er beseiret, eller vi har klart lpe s fort at vi har kommet oss unna.

Problemet ved dagens situasjon og ved at mange av oss er utsatt for kronisk stress i hverdagen, p jobb, i bilk, barnehagehenting, sosiale roller etc. - er at kroppen ikke klarer skille mellom forsinkede tog, avtaler man ikke rekker og ville dyr som skal spise deg. S den reagerer p samme mte som den alltid har gjort nr den oppfatter stress=fare. Denne type stress har alltid en negativ og skadelig pvirkning p vr kropp og sjel. Den vil utlse, i varierende grad den "fight and flight" responsen vi har fra gamle dager, med pflgende utpsing av stresshormonene, andrenalin og kortisol. Og i vr situasjon s kommer det ingen villdyr som skal spise oss, og derved har vi lagt grunnlag for et annet problem, som vokser og vokser, bokstavelig talt

Koblingen mellom stress, fedme og bilringer er at kroppen lagrer den energien som er i adrenalin og kortisol som fett. I nrhet av leveren, for ha rask tilgang til bryte denne energien ned til glukose, som skal gi drivstoff til de store muskelgrupper for iverksette "fight and flight". Det vre i denne tilstanden, mer en meget kort tid (fem til ti minutter) har store negative konsekvenser for kroppen. Ikke bare i forhold til fedme, men en hel rekke av vr vanlige hverdagsproblemer er knyttet til denne problemstillingen. Nr vi stresser og er i "fight and flight" modus, reduserer kroppen blant annet unyttige (unyttige, fordi du ikke trenger de for kjempe for livet i 5-10 minutter) funksjoner som foreksempel;

Immunforsvar - Fordyelse - Evne til sove slappe av

Og det verste er at vi i vrt stressrelaterte samfunn, gr rundt i dagesvis, ukesvis og noen kanskje i resvis med denne alarmberedskapen, "fight and flight"

MRAND consulting
Epost: morten@vildudakandu.no: Mobil: +47 957 30 984 Web :www.vildudakandu

Les mer i arkivet April 2018 Februar 2018 November 2017
vildudakandu

vildudakandu

57, Oslo

Mitt navn er Morten Rand. Jeg opererer med flere roller, blant annet som Endringsagent, Coach, Kursholder, Artikkelforfatter og Blogger: Alle rollene har samme forml - veilede mennesker til selv skape den endringen de nsker. Uansett hva du skal endre p i livet ditt, er resultatet du oppnr avhengig av viljen du legger i det. Mitt mantra er - Vil Du Da Kan Du Se mer om dette p www.vildudakandu.no Instagram : coachmrand

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker